søndag 19. juli 2009

...

Jeg savner deg allerede.
Jeg griner, jeg tørker tårer, jeg.. savner deg.
Det knyter seg i magen, jeg krymper meg sammen i innvendig smerte.
Det går... greit, men det gjør vondt.

Jeg prøver å ta meg sammen, men det er så mange minner.
Jeg bryter sammen, på grunn av hvor mye du betyr.
Men jeg klandrer ingen, ingen.
Og du veit hva jeg gjør hvis du ombestemmer deg.

Jeg er fortsatt like glad i deg.
Tusen takk til dere som er så snille mot meg.
Og takk til deg også, for den fine tida.
Beklager alt, men jeg prøver så godt jeg kan.
Det kommer til gå bra, men tar kanskje litt tid, jeg veit ikke.

For jeg savner deg, Kristian...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar