I natt hadde jeg verdens sjukeste drøm. Jeg var på jobb (ja, igjen drømmer jeg et eller anna om jobben gitt) og det første som skjedde var at jeg hadde gjort ettelleranna som jeg fikk innmari kjeft for. Og forresten så var Moratunet helt forandra noen steder. Men hvertfall, etter at jeg hadde fått kjeft og var redd for å få sparken, så jeg at Heidi i klassa var innom, og hu skulle besøke han som mora hennes er sammen med, Ivar eller noe? Og jeg satt meg ned for å forklare situasjonen med han Ivar osv, og plutselig lå jeg oppi senga hans fordi det ble mer komfortabelt for han eller noe (ikke tenk koffert her nå altså). Og det neste som skjedde var at jeg sovna, og da jeg våkna var jeg sikker på at jeg kom til å få sparken osv, men ingen hadde sett meg! Men da så jeg opp i taket, som hadde vinduer, og jeg så en slags meteor som var en stor fargeklatt av sprakende farger. Det kom fler inn på rommet, og vi så først den digre meteoren snurre sakte fram og tilbake over Moratunet før den stoppa rett over oss og snurra saaaakte rett ned mot oss. Serriøst, jeg fikk totalt panikk, gren som faen, kuta rundt og var helt gal! Og det verste var at alle dører hadde blitt stengt, slik at ingen kom seg hverken ut eller inn! Noen klarte omsider å roe meg ned, og plutselig kom Bergliot og dro meg med på kjøkkenet, som vi av en eller anna grunn ikke hadde låste dører. Men jeg kuta tilbake til der jeg først var, og så plutselig var Linni der, og vi klarte å finne en dør ut, og samtidig hadde meteoren nådd taket på Moratunet og fortsatte nedover. Jeg og Linni kuta som et helvette ut og vi var så glade og hoppa i hverandres armer mens vi gren og datt overende. Og plutselig var jeg inni Moratunet igjen, jeg kjente meg ikke igjen og ingen andre var å se. Jeg kuta villt rundt, og kom til en slags spiral med dingser som stod ut på veggene, slik at jeg kunne kaste meg fra en til en annen hele veien ned. Det var innmari skummelt, men klarte meg langt til jeg slutt falt ned. Så var jeg plutselig ute med Linni igjen, og da kom noen gående og støttet Tarald mellom seg. Tarald hadde fått et slag eller noe, så han klarte ikke gå ordentlig, ikke prate normalt og han trodde han var Kristian Buchholdt! Han var rett og slett mongo. Hahaha, jeg ble så innmari lei meg og begynte å grine igjen for jeg syns det var så trist. Men Linni sa det hjalp å sitte på ryggen hans, for da klarte han hvert fall å gå normalt igjen. Jaja, så Tarald bar meg på ryggen til mamma og ei til som skulle sitte på med mamma hjem igjen. Forresten så hadde meteoren stoppa og stod halvveis inne i Moratunet, men jeg, mamma og hu siste dama bare dro hjem. Og veien hjem var som et evertyrland med masse daler og fjell og kronglete veier. På veien hjem fant vi ut at vi kjørte forbi huset til han som stod bak meteoren, så vi dro et sted og fant noe avansert utstyr og geværer for å ta duden. Husker ikke helt åssen resten foregikk, men det var som en actionfilm der ting gikk i sakte film hvert fall! Mer husker jeg ikke... Men jeg begynte å le da jeg våkna og huska det sjuke drømmen. Fyfaen, har du hørt!? :D Skrekkkomediedrøm ass!
Okei, det her innlegget ble langt. Og det virker som et helt absurd eventyr, men det er helt sant altså! Herregud :D Lurer om noen av folka i drømmen min drømte om meg i natt? Heh? :D
Nå har jeg dusja etter håndballtreninga og må snart begynne å forberede meg litt til bokmål heldags i morra. Hurra. Vi har forresten så sjukt mye å gjøre fram til jul. 4 heldagsprøver, et særemne, hveeertfall 2 prøver og 1 innlevering til, 1 prosjekt med både innlevering og framføring av en krig USA har vært med på og sikkert noe mer dritt. D ø r
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar