Gi meg Marit og Silje, som har blondt hår og god innsatsviljeGi meg ikke Tuva, som bare har vilje til å spise vanilje
Nei, gi meg Marit og Silje, som er like skjønne som en lilje!
Gi meg Marit og Silje, de desidert kuleste i vår flotte klasse
Når de kjører bil er de ikke beskjedne og redde for å gasse
Gi meg ikke Tuva, pakk henne heller ned i en stor kasse!
Gi meg Marit og Silje, de to personene jeg ser opp til i livet
Marit og Silje, ja de er like spennende og dristige som dyrelivet
Tuva derimot, hun er oppriktig talt nederst i næringslivet!
Gi meg Marit og Silje, to glade og søte jenter jeg setter pris på
Jeg skjønner ikke hvordan gutter de to klarer å avstå
Tuva, hun liker jeg rett og slett ikke, det kan jeg fastslå!
Ja, gi meg Marit og Silje, så skal jeg gi dem det de trenger
Hva enn det skal være, en klem, penger eller bambusstenger
Nei, Tuva, hun kan bare forsvinne, hun trenger jeg ikke lenger!
Dikt skrevet av Gjertrud Rønningen, 10. desember 2010, som en hyllest til Marit og Silje.
(Ble ikke spurt om å skrive et innlegg om Marit og Silje, og det var hvert fall ikke de selv som spurte om det. Og Marit sa heller ikke at jeg skulle kalle innlegget "Revolusjonens Røst 2.0" som gav meg ideen om å lage et dikt. Bare så du vet det)