Revolusjonens Røst 2.0

Gi meg Marit og Silje, som har blondt hår og god innsatsvilje

Gi meg ikke Tuva, som bare har vilje til å spise vanilje

Nei, gi meg Marit og Silje, som er like skjønne som en lilje!

Gi meg Marit og Silje, de desidert kuleste i vår flotte klasse

Når de kjører bil er de ikke beskjedne og redde for å gasse

Gi meg ikke Tuva, pakk henne heller ned i en stor kasse!

Gi meg Marit og Silje, de to personene jeg ser opp til i livet

Marit og Silje, ja de er like spennende og dristige som dyrelivet

Tuva derimot, hun er oppriktig talt nederst i næringslivet!

Gi meg Marit og Silje, to glade og søte jenter jeg setter pris på

Jeg skjønner ikke hvordan gutter de to klarer å avstå

Tuva, hun liker jeg rett og slett ikke, det kan jeg fastslå!

Ja, gi meg Marit og Silje, så skal jeg gi dem det de trenger

Hva enn det skal være, en klem, penger eller bambusstenger

Nei, Tuva, hun kan bare forsvinne, hun trenger jeg ikke lenger!

Dikt skrevet av Gjertrud Rønningen, 10. desember 2010, som en hyllest til Marit og Silje.

(Ble ikke spurt om å skrive et innlegg om Marit og Silje, og det var hvert fall ikke de selv som spurte om det. Og Marit sa heller ikke at jeg skulle kalle innlegget "Revolusjonens Røst 2.0" som gav meg ideen om å lage et dikt. Bare så du vet det)