søndag 2. januar 2011

Time to pretend

En gang for et par år sia fikk jeg et brev av en av verdens fineste. Jeg fant det fram nå og leste det, og hele brevet er så søtt og fint. "When we kissed the first time, it wasn't only a kiss it was THE KISS, the kiss where you conquered my heart and where you burned your face into my brain, so that i could never forget it..." Savn

Hei, fin!

2 kommentarer:

  1. Åh , Kaspar :) Han var jeg og "småforelska" i det året vi var i Tyskland. Haha. Skulle vel ikke mye til , da det ikke fantes en eneste kjekk gutt i hele jævla Simmern. Eller Tyskland generelt. Han ene som var kjekk hadde feil klær og gikk rart :D

    SvarSlett
  2. Haha, det er jeg enig i ;p Men Kaspar er gørfin da, syns jeg hvert fall! Hehee. Men var ikke så mange andre fine der nejj.. :D

    SvarSlett